VoyForums
[ Show ]
Support VoyForums
[ Shrink ]
VoyForums Announcement: Programming and providing support for this service has been a labor of love since 1997. We are one of the few services online who values our users' privacy, and have never sold your information. We have even fought hard to defend your privacy in legal cases; however, we've done it with almost no financial support -- paying out of pocket to continue providing the service. Due to the issues imposed on us by advertisers, we also stopped hosting most ads on the forums many years ago. We hope you appreciate our efforts.

Show your support by donating any amount. (Note: We are still technically a for-profit company, so your contribution is not tax-deductible.) PayPal Acct: Feedback:

Donate to VoyForums (PayPal):

[ Login ] [ Main index ] [ Post a new message ] [ Search | Check update time | Archives: 1, [2] ]

[ Next Thread | Previous Thread | Next Message | Previous Message ]

Date Posted: 08:54:33 08/06/02 Tue
Author: Kent Reichborn-Kjennerud
Subject: Holt bør ikke få adoptere før barnet er 12 år

I FNs artikkel tre fremkommer at barnets beste skal komme i fremste rekke når det gjelder alle tiltak som berører barn. Kjærs barn er unnfanget med en ukjent sæddonor, og dermed blitt frarøvet sin rett til å kjenne sitt kjødelige opphav. Dette er ulovlig i Norge. Da vi anser det som barnets absolutte rett å kjenne til sitt biologiske opphav. Som følge av Kjærs handlig er barnet avskåret fra tryggheten det er å ha to foreldre. Det synes derfor klart at Kjær har satt sine behov foran barnets. iht. FNs barnekonvensjon fremkommer det i art. 7 at barnet skal...så langt det er gjørelig, ha retten til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Videre i FNs barnekonvensjon art. 9 står det at i tilfeller der foreldrene ikke bor sammen skal partene respektere den rett et BARN har som er atskilt fra den ene eller begge foreldrene har til å opprettholde personlige forbindelser eller kontakt med begge foreldrene på et regelmessig grunnlag.

Her ser vi altså barnets rett til mor og far, i størst mulig grad dets egne biologiske er grunnormen, og definert som barnets beste. Barnets rett til både å kjenne sitt opphav- og dersom det overhodet er mulig, til å vokse opp med sin biologiske far og mor- er allerede en menneskerett i FNs barnekonvensjon, som er juridisk bindene for Norge. Disse rettighetene er overnasjonale og er basert på menneskets iboende verdighet. De er derfor apolitiske i den forstand at de ikke kan fratas noen gjennom politiske vedtak.

Forskere ved University of Maryland har forsøkt å kartlegge viktigheten å ha kontakt med sin far for barnets utvikling. Det viste seg at barn med en engasjert far hadde bedre kognitive og språklige evner. Disse barna hadde også færre adferdsproblemer problemer. Studiet fant at det ikke nødvendigvis var avgjørende om faren bodde hjemme hos barnet, det viktigste var at han oppfylte farsrollen ut i fra funksjonelle og kulturelt betingete perspektiver. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg dette med kulturelt betingete perspektiver. Et barn har en utrolig evne til å oppfatte slike, og får forventninger i forhold til dem. To mødre blir i en slik sammenheng er en vits.

Fedre spiller definitivt en viktig rolle i et barns utvikling, derfor burde samfunnet søke å fremme fars involvering der par har godt ifra hverandre. En fars deltagelse kan ikke kompenseres ved sporadisk kontakt fra andre mannlige rollemodeller. ( f.eks. en hasjrøykende ungdom som tar siviltjenesten sin i en barnehage). Barnet må ha tilgitt og stabilitet til det mannlige forbildet, og forbildet må oppfylde de forventninger et barn har til en farsfigur.
Barn som vokser opp uten far er mer disponert for å utvikle alvorlig psykiske lidelser ( som schizofreni og dype depresjoner) som voksne. Disse fremkom ved en større studie i Israel. (Dr. B. Levrer ved Hadassah-Hebrew University Medical Center i Jerusalem). Undersøkelsen viste at det var 3.8 ganger større sannsynlighet for å utvikle psykiske forstyrrelser (schizofreni og angst og alvorlig depresjon) dersom en hadde vokst opp uten far. (Oppvekst uten far økte også risikoen for å røyke, skilsmisse, lavere inntekt og ensomhet senere i livet.) Årsaken er at barn oppvokst uten far blir mindre flinke til å takle stress i voksen alder (Undersøkelse støttes av Dr. C.B. Nemeroff, of Emory University t Atlanta) .

Disse resultatene burde bringe fokus på viktigheten av en fars tilstedeværelse dette skylder vi vår foreldre, våre barn og oss selv. Farsrollen har blitt redusert til nærmest et kasus. En kan diskutere om dette er mennenes eller feministene skyld, men dette er urelevant for barna, det er de som lider mest.

"Blod er tykkere enn vann", og går begge veier. En voksen vil ikke identifisere seg med et barn som ikke er sitt på samme måten som om det var sitt biologiske. Og det er vel derfor Kjær ønsket at barnet skulle være hennes kjødlige? Et barn vil meget raskt merke dette, selv om Anne Holt og det politiske korrekte prøver å manipulere oss til noe annet. I mine øyne er denne debatten også en et bidrag til avskaffelsen av "pappa" - man trenger ikke farsrollen for å bygge opp individet. Ikke rart samfunnet er smekkfullt av identitesløse gutter som kompenserer med å være macho....

Når ønsker Holt å adoptere barnet, fører hun som argument at det er til barnets beste. Friele har i denne forbindelse bidratt med et godt poeng. Ingen familie kan garantere seg mot en mobbing. Det viktige vil være å velge en adoptør som kan ruste barnet sitt i en slik situasjonen.

Holt har uttalt at hun tidlig lærte å snu ryggen til dumme mennesker, dette akter hun også å lære"hennes"barn. Tidligere har Holt fortalt at hun mistrivdes nordpå, fordi hun ble mobbet. Vi har all sympati for henne der hun sto med ryggen til alle de dumme menneskene. Holt vil kanskje klare å lære barnet å snu ryggen til verden, men det er slett ikke sikkert at dette vil gjøre barnet lykkelig

Dersom Kjær får en sønn vil en mann, i egenskap av å være mann, kjenne menns vis. Det er åpenbart at en mann lettere vil kunne sette seg inn i guttebarns væremåte og reaksjonsmønster, og følgelig være bedre rustet til takle en slik mobbe situasjon.

Vel, nå er ikke dette situasjonen hjemme hos vordene lille Kjær, men sett at Kjær skulle falle ifra? I dag er det slik at Holt ikke vil få foreldre ansvaret før barnet er tolv år. Det vil være barnevernet som overtar ansvaret og prøve å finne gode adoptiv foreldre. I en slik situasjon kan det tenkes at Kjærs besteforeldre er bedre egnet. Er barnet ungt vil det ennå ikke ha knyttet emosjonelle bånd til Holt.

Gitt situasjonen at forholdet mellom Kjær og Holt sprekker, når barnet fremdeles er svært ungt. Det absurde resultatet av Holts nihilisme kan da bli en barnefordelignssak. Barnet risikerer nærmest å bli kidnappet for livet av en person hun hverken har sterke emosjonelle eller biologiske bånd til. Holt vil på dette tidspunkt ikke være mer enn hennes mors tidligere elsker. Barn fra skilte familier vet hvor opprørende det er å bli brukt som instrument i foreldrenes krangel.

Kjær kan vente med adopsjon frem til barnet er tolv. Ungens økonomiske behov kan imellom tiden sikres igjennom privatrettslige avtaler, dersom behovet er tilstedet. Barnet har blitt fratatt retten til å kjenne sitt biologiske opphav. Det eneste ansvarlige nå er å gi barnet meddbestemmelse over sitt eget liv. La barnet selv avgjøre om det vil adopteres. Det slett ikke utenkelig at lille "Holt" vil vite å sette foten ned. Med barnets beste som utgangspunkt, synes det åpenbart at barnets meddbestemmelse bør gå foran Holts ønske om å være "medeier" Holt bør kunne leve ut sin morsfølelse uten å være formell adoptør.

Stortingsflertallet har sagt ja til at homofile og lesbiske skal kunne adoptere hverandres barn. Begrunnelsen er å sikre rettsvernet til barn som allerede lever med et lesbisk eller homofilt par. Det er ikke flertall for at lesbiske og homofile skal kunne adoptere barn eller få hjelp til kunstig befruktning slik heterofile ektepar får. Stortingsflertallet mener altså at det ikke er til barnets beste å åpne for dette.

Det stortingsflertallet derimot har vedtatt, er at det ikke lenger skal tillates kunstig befruktning med ukjent (anonym) donator. Dette er selvfølgelig likt for både homoseksuelle og heterofile. Stortingsflertallet mener at dette også er til barnets beste, og begrunner det med at barn har rett til å vite om hvem som er deres biologiske far.

Dilemmaet som oppstår når en kvinne lar seg befrukte ved anonym sædgiver i utlandet, når slikt ikke er tillatt i Norge. Kjær har omgått det norske lovverket ved at hun drar utenlands for å bli befruktet med sæd fra anonym giver. Når graviditet er oppnådd, fremmes krav om adopsjonsrett. Det i seg selv bør få enhver til å etterlyse parets moralske holdninger. Fremgangsmåten viser i all sin tydelighet at det er dem selv, de voksne, det handler om ikke barnet. Å hevde at hun ikke har omgått norsk lov er like latterlig som å påstå at en far som tar med datteren sin til Somalia for omskjæring ikke omgår loven.

Så til dette med å sikre Kjærs barn trygghet, igjennom adopsjon.
Barnet bør selv få lov til å bestemme dette når det blir 12 år gammelt fordi:

1.I tilfelle tidlig samlivsbrudd vil ikke barnet har emosjonelle bånd til Holt. I en slik situasjon vil det være urimelig at Holt har like stor rett til barnet som den biologiske moren. Barnet kan oppleve det som unaturlig når det blir eldre, å være å påtvunget samvær med morenes tidligere elsker(ved en eventuell delt omsorg). Det vil også være traumatiserende å være gjenstand for en makt kamp mellom de forhenværende elskerne.

2. Det er fare for at det vil oppstå konkurranse mellom de to "mødrene"

3. Det blir frustrerende for barnet å måtte forholde seg til to mødre. Barnet vil automatisk føle seg sterkere knyttet den biologiske moren, og vil følgelig oppleve lojaltites konflikter.

4. Dersom Kjær faller ifra, kan det tenkes at det kan finnes bedre adoptiv foreldre enn Holt. Besteforeldrene vil være et godt alternativ, i særdeleshet dersom barnet ennå ikke har utviklet emosjonelle bånd til Holt.

5. Holt bør ikke få adoptere da dette vil feil signaleffekt. En bør ikke kunne omgå loven og tilsidesette et barns rettmessige krav å kjenne sitt biologiske opphav og siden få det offentliges velsignelse. Barnets rettigheter vil allikevel sikres ved generelle regler og barnevernet er i stand til å avgjøre hvem som er best egnet til adopsjon ved en eventuell død.

Homofile som heterofile kan sikkert være like egoistiske i sitt ønske om barn. Forskjellen består i at heteroseksuelle, kan tilby i utgangs punktet mer optimale oppvekstvilkår for barnet. (pga at det er involvert både mannlige og kvinnelige rollemodeller og samtalepartnere) Kjær ønsket tydeligvis å ha biologiske bånd til barnet. Hun burde derfor være den første til å forstå at barnet sikkert kommer til å ønske at hun kunne finne ut hvem faren var. Dette vil lille Kjær aldri få vite. Dette er egoisme. Holt ønsker å adoptere barnet for å sikre seg selv emosjonelt, uten tanke på de konsekvensene jeg har nevnt over. Hun bør kunne leve ut sine morsfølelser uten å være formell eier. I en såpass spesiell situasjon, burde hun i anstendighetens navn, la barnet selv få bestemme dette når det blir 12 år gammelt. Barnet kan sikres økonomisk ved privat rettslige avtaler

[ Next Thread | Previous Thread | Next Message | Previous Message ]

Replies:

[> Re: Holt bør få adoptere før barnet er 12 år -- Pia Sava, 19:32:46 09/29/02 Sun

Forhold deg til fakta. Barnet er på vei og det vil uansett hva du mener om tilblivelsen bo hos biologisk mor (Kjær) og sosial mor (Holt). At donoren valgte å være anonym og ikke delta aktiv i barnets oppvekst var hans valg, og dette valget delte Kjær og Holt. Holt ønsker tre inn i hans rettigheter og plikter, som enhver ansvarlig forelder vil ønske å gjøre. Det vil utvilsomt være en fordel for barnet å ha samme juridiske rettigheter som alle andre barn har.

Du overser glatt forskning som er gjort på barnefamilier hos enkjønnede foreldre. Les gjerne om funnene her:

http://www.apa.org/pi/parent.html

der vil du se at de ikke har det verken bedre eller verre enn andre barn, de blir heller ikke mer eller mindre mobbet. Dessuten er det mobberne (fordommsfulle mennesker) som skal skjerpe seg, eller barnet og foreldrene som skal bære skylden for at andre mobber?

Ønsker den lille familien alt godt og lykke til!


[ Edit | View ]


Forum timezone: GMT+1
VF Version: 3.00b, ConfDB:
Before posting please read our privacy policy.
VoyForums(tm) is a Free Service from Voyager Info-Systems.
Copyright © 1998-2019 Voyager Info-Systems. All Rights Reserved.