Subject: Re: Eg hig etter våren |
Author:
RAS
|
[
Next Thread |
Previous Thread |
Next Message |
Previous Message
]
Date Posted: 12:32:26 05/07/01 Mon
Author Host/IP: mail.varden.no/193.217.99.18 In reply to:
Piken til Kongen
's message, "Re: Eg hig etter våren" on 11:13:36 05/07/01 Mon
Svelten tarm vert ei higen - etter å heve lese dette makkverket av ei futevise! Eg klandrar mor de for hennar ugunstige sprikj med laura, ettersom ho satte deg til verda. No vonar eg dette spetaklet tek til ein slutt, ettersom det kun er ein ekte diktar i desse fora.
Mellombels kan de ta dykk i ræva på at eg kommer med ei urframføring av Tyke Mehi Rova's urverk "Frå spindelkvaset kom vevkjerringa stykjandest."
Her ein liten smakebit av kommande storleik. (Ikke på kuken, men de kan ta dykk i ræva lell.)
"Frå spindelkvaset kom vevkjerringja strykjandest."
Borte i ei håle, borte i eit kvas - bur vevkjerringja, "Pytjas", det er dugleg te stas!
Ho benkjar ein stykjer med drepande gift;
um spyflugo på veggjen vert det eit røssleg te rift!
Han krøkjar seg um, denne daudande flugo,
medan Pytjas leikar snablen og byrje å sugo.
Ho slafsar som seg bør, i augo verte ho slør,
no vert flugo passleg te mør, og kanskje ho bør,
om berre ho tør, å fånge ei av flugo sine brør.
-RAS.
Hos vev seg inn i eit tukle av
>Våren, våren, eg hig etter deg
>du balme, du varme, eg tok av
>meg klea, sjå, det er eg
>
>Sola, sola, så varm og fin
>du smekre, du lekre, eg gav
>min kropp, sjå, den er din
>
>Piken til Kongen
[
Next Thread |
Previous Thread |
Next Message |
Previous Message
]
| |